Blandt alt det medisinske opplegget var det også den praktiske delen som måtte prioriteres. Hvor mye tid har jeg egentlig på meg??
Uten å ha noe tallgrunnlag eller statistikk på området så tror jeg at vi var en ganske vanlig familie der det hadde falt naturlig at jeg tok meg av det meste innen økonomi, forsikring og annen logistikk. For å gjøre dette enklere satte vi oss ned sammen for å gå gjennom hva vi egentlig trenger og kom frem til at det beste og mest praktiske ville være at vi kun hadde et hus og en god bil. Vi valgte derfor å selge hytte, leilighet, motorsykkel, snøscooter og å bytte bil. Vi mente det ville bli mye enklere med få ting og forholde seg til. Og dette var ikke fordi jeg mente at min samboer ikke kunne lære seg det praktiske, men vi visste tross alt ikke hvor mye tid vi hadde på oss.
Som nevnt så lever vi i et samboerforhold, så det var også viktig for meg å få ordnet det formelle på dette området slik at min samboer hadde alle rettigheter som var nødvendige hvis jeg skulle falle bort. Dette fikk jeg god hjelp til gjennom fagforening og fri rettshjelp, så nå ligger samboerkontrakt og nødvendige dokument trygt plassert i statsarkivet.
Det ble også gjennomført møter med banken for å sikre at samboer har alle nødvendige rettigheter.
Det føltes veldig godt for meg etter hvert som vi fikk disse tingene avklart og på plass, og det var godt å kunne konsentrere seg om den medisinske behandlingen som stod på trappene. Jeg hadde jo hørt om cellegiftbehandling, men visste lite om hvordan det egentlig fungerer, og hvordan det påvirker kroppen.
Den videre medisinske behandlingen og opplevelsen av denne blir temaet på neste bloggpost.
Kommentarer
Legg inn en kommentar