I starten av november 23 var det på tide å sette i gang neste runde med cellegift. Antydningen var at opplegget ble helt likt som forrige runde, totalt 12 dager med påfyll av cellegift, og med 1 og 2 uker mellom hver gang. Vet ikke helt hva det betyr, men «styrkeblandingen» var forrige runde på 80%, og også det skulle være det samme.
Jeg følte nå at jeg visste hva jeg gikk til, og at så lenge alt skulle være likt som forrige gang, så ville opplevelsen også være ganske lik. Men der bommet jeg kraftig.
På den aller første runden merket jeg ingen endring på noe etter de første kurene. Men etter hvert som tiden gikk og nye doser ble gitt så sank energinivået betraktelig. Jeg ble også trøttere og trøttere etter hver gang.
Men denne gangen var det annerledes. Jeg følte meg helt utslitt etter første dose. Jeg manglet totalt energi, og følte jeg var trøtt hele tiden. Noen dager kunne jeg stå opp kl. 06.00, men måtte legge meg igjen kl. 08.00, og sove til 11-12 tiden. Så var jeg gjerne våken en time eller to før jeg måtte sove igjen. Og da kunne jeg gjerne sove til 17-18 tiden. Noen våkne timer etter dette, og så kunne jeg gå til sengs for natten. Det var ikke like dager hele tiden, men mye av denne perioden besto av soving og slapphet.
Jeg mistet også ganske fort smakssansen, og det var vanskelig å få i seg mat. Hvis det smakte noe i det hele tatt så var det en helt annen smak enn det jeg forventet. Jeg prøvde å supplere så godt jeg kunne med næringsdrikker så det hjalp litt, men vekten gikk stadig nedover. Med utgangspunkt på nærmere 90 kg da jeg ble syk, så forsvant det nok ca. 25 kg og endte opp på under 65 kg. Akkurat det var nok ikke det værste for meg siden jeg har brukt store deler av livet på slanking. Så det å gå fra XL til S i størrelse på klærne var egentlig en litt positiv opplevelse for meg, men jeg var allikevel opptatt å prøve å ikke gå lenger ned men heller prøve å legge på meg litt igjen.
Dagene på ABK poliklinikken med påfyll av cellegift må jeg også ta med litt om. Først og fremst må jeg si at jeg kun har positive opplevelser med helsevesenet helt fra jeg ble syk og frem til nå. Jeg har ingen ting å klage på i forhold til det. Jeg setter også pris på at det bortsett fra et par ganger var det den samme personen som ga meg cellegiften. Dette var Nina, og hun er en fantastisk person. Alt hun gjorde var så planlagt og tilrettelagt for at alt skulle gå smidig og greit. Siden det var 1 eller 2 uker mellom hver dose, og at jeg i tillegg visstnok har veldig greie blodårer, har det aldri vært snakk om å sette inn en såkalt VAP som mange andre har for å gjøre tilkopling til intravenøs tilførsel enklere. Jeg fikk satt inn veneflon i underarmen hver gang, og jeg tror ikke Nina har bommet på dette en eneste gang. Det ser så lett ut når hun gjør det, og jeg kjenner ingen ting. Hun har også vært helt fantastisk til å svare på alle spørsmålene som dukker opp, og til tross for at det ofte sitter 4-5 personer på samme rom og mottar cellegift, så har hun alltid tid til å prate. Jeg vet at de roterer litt mellom avdelingene og poliklinikken, men jeg håper virkelig at det er Nina som er der når neste runde starter.
Jeg må heller ikke glemme de flotte menneskene som jobber på helsestasjonen på Tonstad, og her må jeg trekke frem Berit og Bjørg Anny som har tatt utallige blodprøver som må sendes inn før hver kur-dag. For noen utrolige, smilende og positive mennesker dere er! Dere gjør det enklere å være syk❤️
Og når jeg først er i gang så må jeg også trekke frem Tonstad Taxi og Deres sjåfører som frakter meg trygt og godt inn til behandlingene. Det betyr så utrolig mye med praten om alt og ingenting, og det føles som turen på ca. 1,5 time er unnagjort på et øyeblikk. Kan desverre ikke si det samme om Stavanger Taxi som har de fleste returene fra sykehuset, men la oss ikke dvele ved det😅
Denne runden med cellegift ble ferdig i månedsskifte mars/april, og jeg så virkelig frem til pause. Jeg følte meg totalt utslitt, og hadde også i løpet av denne perioden en ny runde med stenter som begynte og tette seg og påfølgende ERCP. Begynner å få rutine på det nå😅
Etter endt kur var det igjen tid for CT og påfølgende legetime med kreftlegen. Familien var som vanlig med til denne timen, og vi var like spente. Svaret var rimelig likt denne gangen også. Vanskelig å måle svulsten nøyaktig, men ca. 12-14 mm i diameter, og ingen tegn til spredning. Oppfattes fortsatt som at dette kan holdes under kontroll, men at det avhenger av jevnlige cellegiftkurer. Men det skal jeg tåle så lenge det har god virkning🤩
Tidsmessig passet dette meg perfekt siden jeg elsker vår og sommer, og spesielt når ting begynner å spire og gro i hagen. Jeg gledet meg til at energien skulle komme tilbake, og at jeg kunne orke å gjøre småting med planting og såing som er en hobby jeg alltid har likt.
Påfølgende pause i behandlingen blir tema i neste bloggpost.
❤️❤️❤️
Kommentarer
Legg inn en kommentar