Jeg var ferdig med første runde cellegift i månedsskifte mai/juni. Da var det på tide med pause slik at kropp og energinivå kunne begynne å bygge seg opp igjen. Jeg merket at jeg ikke hadde mye å stille opp med etter 4-5 måneder med kur.
Som nevnt tidligere ble det lagt inn stenter gjennom gallegangstreet, der selve svulsten ligger, for å åpne opp for at gallevæske skulle kunne passere. Dette ble gjort med en såkalt ERCP, eller ved å «svelge slangen» som det også ofte blir omtalt som. Kan nok være veldig ubehagelig for mange, men jeg synes det gikk forholdsvis greit, og greit å ikke måtte våkne fra full narkose etter å ha utført dette.
En liten stund etter at kuren var ferdig fikk jeg plutselig feber, og hadde nok symptomer på at stentene ikke fungerte optimalt. Jeg hadde kontakt med sykehuset, og med fare for sepsis (blodforgiftning) ble det akutt tur med ambulanse inn til SUS. Der ble det konstatert infeksjon med høy CRP og stigende bilirubin som indikerer dårlig flyt i stentene. Så da var det bare å starte antibiotikakur, og innstille seg på ny ERCP. Det ble lagt inn nye, litt mindre stenter i de eksisterende, såkalt stent i stent. Etter noen dager med intravenøs antibiotika stabiliserte ting seg og jeg kunne reise hjem og ta resten av kuren i tablettform.
Det var fint å kjenne at formen steg gradvis, og at energinivået gikk oppover. Dette fortsatte gjennom juli og august, men da vi kom til september fikk jeg igjen feber, og måtte sette kursen mot sykehuset igjen. Denne gangen var det også en infeksjon og behov for ny ERCP. Vet ikke helt hva som gjør at stentene tetter seg, men kanskje jeg ikke er flink nok til å drikke nok for å holde flyten gjennom levra og ut i gallegangen. Svulsten hadde jo tross alt blitt mindre, så i mitt hode skulle det være mindre press eller hindring i gallegangene. Men uansett så ble de innerste stentene byttet ut med nye, og flyten var gjenopprettet.
Galle-systemet fungerte fint utover høsten, og mot slutten av oktober var det igjen tid for ny CT-skanning for å se om noe hadde begynt å utvikle seg igjen etter lang tid uten tilførsel av cellegift. Radiologene har hele tiden sagt at det var vanskelig å måle eksakt størrelse på svulsten, men det minste målet som var oppgitt ved forrige CT var 14-16 mm i diameter. Denne gangen anslo de målet til 16-18 mm, så de mente at det hadde oppstått vekst eller bevegelse igjen.
Så da var det bare å sette i gang neste runde med cellegift-kur, og da visste jeg hva jeg skulle forholde meg til de neste 4-5 månedene🥹
Neste bloggpost blir om opplevelsen av cellegift runde nr. 2
Kommentarer
Legg inn en kommentar