Spennende tid

 Da var alt tilbake til «normalen»….i den grad det kan kalles normalt med denne sykdommen da🥹 Jeg har nå gjennomført 2 turer som jeg var veldig spent på om lot seg gjennomføre, og jeg må bare si at det har vært helt fantastiske opplevelser. 

Jeg prøvde å stå frem som om at jeg var avslappet til alt, mens realiteten var at jeg var så utrolig usikker, både på om det var lurt å gjøre det, og om det ville bli komplikasjoner. Nå i etterkant er jeg utrolig glad for at absolutt alt gikk knirkefritt i forhold til sykdommen, og at jeg har hatt 2 avbrekk fra «virkeligheten» som både opplevelsen og ikke minst de jeg har reist sammen med har bidratt til. Det gjør virkelig noe med hele situasjonen å kunne komme seg ut av de hverdagslige rutinene man har lagt seg til, og å kunne føle litt på at ting oppleves akkurat som tidligere.

Det eneste jeg kan peke på som var forskjellig var at jeg egentlig ikke følte meg helt sikker på at alt gikk bra før jeg var hjemme igjen. Dette er jo på grunn av tidligere erfaringer der endringer i formen har skjedd rimelig raskt. Men nå sitter jeg bare med positive minner.🥰

Jeg føler også at jeg har lært litt av disse avbrekkene. Når jeg er hjemme har de daglige rutinene blitt til det som er vanlig. Sover 5-6 timer på natten, og tar gjerne en liten «siesta» på ettermiddagen for å supplere litt på søvnen. Og da har det blitt til at jeg tilpasser det meste av det jeg gjør etter dette mønsteret. 

Når jeg har vært på tur derimot, så blir det til at man tilpasser seg andre tider og andre ting å gjøre. Og det er akkurat det jeg føler har gjort sånn at jeg har kommet ut av rutinene hjemmefra, og har fått oppleve at det har fungert kjempefint uten at jeg har blitt nevneverdig sliten eller uvel. Kanskje det kan være lurt å ikke følge så mye rutiner, og heller prøve å gjøre ting litt forskjellig?🤔

Jeg ble hvertfall overrasket da jeg gikk inn på helse-appen på telefonen etter formel 1-helgen og så at jeg hadde gått 16-17000 skritt hver dag, og at jeg hverken hadde gangsperr eller var spesielt utslitt dagen etterpå. Jeg merket jo at jeg ble tidligere sliten og trøtt på kveldene, men det skulle jo nesten bare mangle. Jeg har jo, etter legens anbefaling, prøvd å «legge på meg» gjennom sommeren slik at jeg har mer å gå på når behandling skal starte igjen. Og det er vel for første gang i mitt liv at jeg er glad for 2-3 kilo ekstra etter «sommer-ferien». Men jeg tenker nå at det også er enda viktigere med både gåturer og fysisk arbeid, i den grad man har overskudd til, for å prøve å bygge opp mer muskelmasse. For der har det forsvunnet mye i løpet av det siste året. Det er ikke så gøy å be andre om løfte-hjelp på ting som man gjort med letthet tidligere.

Men sånn er det. Man lærer og oppdager noe nytt hele tiden, og finner ut hva som er lurt mens man «går veien».

Og i forhold til spenning så kjenner jeg det veldig godt på kroppen at neste legetime med kreft-legen nærmer seg veldig. 

I morgen er dagen der jeg får beskjed om resultatet fra siste CT, og antagelig en anbefalt plan for veien videre…..og det er virkelig spennende🤞😌🤞

Kos dere❤️❤️❤️