Dagen startet helt fint med blå himmel og utsikter for strålende sol ☀️ Vanlige rutiner på morgenen med vekking, frokost og kjøring til skolen.
Tok meg en tur innom på jobb når jeg først var «på hjul», og hadde en hyggelig prat med formannen. Vi snakket litt om planen fremover for meg, og vi er enige om at jeg legger opp til å jobbe mandag og tirsdag formiddag for å fylle de 7,5 t, eller 20% stillingen som jeg har fått tildelt. Så har vi det som utgangspunkt 😊
Men jeg fikk også en trist beskjed om at en av mine kolleger hadde mistet sin kone som også hadde kreft. Jeg kjenner at sånne ting påvirker meg veldig, men på en litt annerledes måte enn før. Denne kollegaen er en kjernekar, og har fremstått som en «klippe» for meg helt siden jeg ble syk. Det var derfor ekstra trist da jeg hørte om hans kones diagnose for første gang. Han som jeg hadde flere dype og gode samtaler med etter at jeg ble syk skulle nå måtte takle denne dritt-sykdommen med sin aller nærmeste. Det føltes nesten urettferdig, og det var nesten sånn at jeg fikk en anelse av dårlig samvittighet siden det har gått bedre enn forventet for meg.
Har oppfattet at det har vært opp og nedturer gjennom sykdomsforløpet, men har også forstått at det ikke har sett så bra ut den siste tiden. Men uansett så er det ufattelig trist å høre at personen har gått bort, og jeg lurer på om det er noe av grunnen til at resten av dagen ble som den ble🤔
Jeg kom hjem og hadde flere ting på lista over aktuelle gjøremål. Jeg satte i gang med noe mer rydding av sommer-ting som lå rundt bassenget, men merket nesten umiddelbart at det ikke fantes energi i kroppen. En veldig merkelig følelse når formen egentlig kjennes helt fin. Jeg hadde ikke krefter til å gjøre noen ting, og fant ut at jeg måtte innta godstolen. Tenker at jeg sov ca. 1-1,5 time i første omgang. Var og hentet Julia etter skolen, men kjente at det kun var videre avslapping som måtte til. Satte meg i sofaen og slo på TV’n, og da ble det enda litt mer soving ut over ettermiddagen.
Først da jeg hadde tatt ettermiddagens medisiner kl. 18.00 begynte det å bedre seg, og da var formen på topp igjen resten av kvelden🥰
Dette er et merkelig fenomen, men jeg har opplevd det før. Det som er dumt er at det bare «detter på deg», og at man ikke får noen forvarsel på hvilke dager som blir sånn. Og da er det nok lurt at ikke planer er «hugget i stein» 🥹
Men uansett; mine tanker går hvert fall til en fantastisk god kollega som har hatt, og har en vanskelig og tung tid å forholde seg til❤️❤️❤️❤️
Ellers ønsker jeg alle en god helg☀️🥰
Kommentarer
Legg inn en kommentar