Dette var dagen som ble helt annerledes enn jeg hadde tenkt😌
Stod opp kl. 04.30 sånn at jeg hadde tid til de vanlige tingene før taxien skulle komme kl. 05.30. Turen inn til SUS gikk greit, men jeg satt nok og halvsov mye av turen.
Når jeg kom inn var det bare å vente de siste 15-20 min. før blodprøvetaking åpnet. Var blant de første som kom inn med «ø-hjelp» lapp, noe som innebærer både forsering av kø for å ta prøvene, og og selve analysen på laben.
Da klokka nærmet seg 09.00 som var den oppsatte timen kjente jeg spenningen skikkelig i kroppen. Men det dro ut, og ingenting skjedde. Ikke før klokken passerte 09.30. Da kom favoritt-sykepleieren min gående ut, og jeg så med en gang at det ikke var strålende nyheter hun kom med😢 Bilirubinen hadde gått opp igjen til ca. 130 i løpet av helgen, og jeg kunne ikke ta cellegift. Jeg ble så utrolig skuffet, og hadde ikke ventet dette i det hele tatt. Det er liksom ingenting som skulle tilsi at dette skulle skje. Var jo litt innstilt på at verdien ikke hadde gått helt ned, men at den hadde snudd og gått oppover igjen, det hadde jeg ikke trodd.
Jeg fikk beskjed om å vente litt til, og jeg ville bli kalt inn til legen. Og mens jeg ventet hadde legen snakket med gastro-kirurgen for å høre hans formening.
Så da jeg kom inn til legen fikk jeg opplyst at de egentlig var like overrasket som meg på at det hadde snudd. Og begge legene mente det eneste riktige utgangspunktet nå var å få tatt en ny CT-skanning. Forslaget ble da at legen skulle henvise meg til CT innen 24 timer, og at jeg da følgelig måtte bli her til dagen etter.
Jeg var oppom på avdelingen og fikk satt inn veneflon slik at jeg var klar til CT med kontrastvæske, og fikk videre med meg medisiner for kvelden og neste morgen før jeg kunne trekke meg tilbake til tildelt rom på pasienthotellet for å vente på tilbakemelding angående tidspunkt for CT. Litt utpå kvelden fikk jeg melding om at jeg hadde fått time kl. 08.00 neste dag. Så da blir det frokost fra kl. 07.00, for så å møte på avdelingen for ny blodprøvetaking og klargjøring til CT.
Som sagt så ble jeg veldig skuffet med en gang jeg fikk beskjed om økningen av bilirubinen. Mest fordi det var totalt uventet. Men etter litt tid så begynner man å se fremover igjen. Det er jo tross alt ingenting man kan gjøre med resultatet. Og jeg er egentlig glad for å få tatt denne CT’n og slippe å vente til 15 januar som var den opprinnelige planen. Og bare sånn at ikke alle tror at jeg ser positivt på absolutt alt så er jeg ikke redd for å innrømme at jeg også er bekymret og redd for at de finner andre, mindre bra ting på disse bildene. Man vet jo aldri, og jeg prøver alltid å ha god tro og håpe på det beste, men det ligger alltid en redsel spesielt for ordet «spredning»🫣 Dette henger jo også sammen med at jeg ikke har fått tatt den planlagte cellegiften slik som planlagt. Men igjen så er det absolutt ingen ting man kan gjøre fra eller til, og man må ta det som kommer. La oss bare håpe på det beste😇🙏😇
Nå nærmer det seg frokost tid, og jeg er så klar som det er mulig å være for dagens aktiviteter. Så får jeg bare se om det blir rask hjemreise eller om jeg må vente og høre hva legene konkluderer med, og evt. om de har en videre plan. Innrømmer glatt at jeg hadde synes det hadde vært stor stas å kunne komme hjem tidlig og kunne feire nyttår med de beste🥰🥰🥰
Ha en fin nyttårsfeiring, og vær forsiktig med fyrverkeriet ❤️❤️❤️
Kommentarer
Legg inn en kommentar