Begynner med at dagen var fin, kanskje et hakk bedre form enn forrige dag😊 Men det er også 2-årsdagen for da jeg ble lagt inn på sykehus, og jeg videre fikk kreft-diagnosen og beskjed om at i værste tilfellet kanskje bare hadde måneder igjen å leve🫣
Så da er det vel betimelig med litt feiring?🤔 Feire at de tok feil, og at det ene alternativet til behandling faktisk har virket bra? Og ikke misforstå meg nå, for jeg er jo «sjeleglad» og «overlykkelig» for at det har fungert, og at sykdommen ikke har fått utvikle seg🤩🥰🤩 Jeg har fått utrolig bra med tid som jeg ikke var sikker på at jeg skulle få❤️
Men så er det de andre tingene da, og mye av grunnen til at jeg skriver denne bloggen. «Hvordan kreft tar over livet, hverdagen, og måten man tenker på»
For det er jo et helt annet liv jeg lever nå enn før jeg ble syk. Jeg får ofte høre at jeg er så heldig som er oppegående og kan ta en tur på butikken. Og ja, jeg er kjempeheldig, men jeg tenker jo ofte på alle de andre tingene jeg skulle ønske jeg kunne gjøre. Gå på jobb, gå i skogen og sage ved, gå på skiturer, kanskje et nytt oppussingsprosjekt på en gammel hytte. Men spesielt den tiden jeg er inne i nå, med cellegift-kur, så nytter jo ikke det. For da er fokuset mer på hvordan er formen når man våkner om morgenen? Fungerer do-rutinen i dag? Har jeg fått noen symptomer på at stentene har begynt å tette seg? Hvor lang tid tar det før man er kjempetrøtt og må legge seg og sove og hvordan er formen når man da våkner opp igjen?🤔 Det er ikke alltid det føles som veldig innholdsrike dager, men sånn er det bare.
Jeg synes det var smertelig vondt når min datter lurte på om jeg ville bli med henne på felles utdeling av svennebrev som hun skal motta i Februar, og jeg føler jeg bare må si nei fordi jeg ikke har peiling på hvordan formen er da, og at jeg hvertfall ikke tør å kjøre selv til Stavanger fordi jeg er redd for å sovne😢❤️😢 Og ja, jeg er sikker på at blant de fantastiske venner, familie og kjente jeg har rundt meg, så er det sikkert 10 stk. som uten å «mukke» hadde tilbudt seg å være sjåfør, men det er den varierende formen som er problemet. For det er sånn hverdagen er i disse periodene.Og uten å ta det som en selvfølge, så har det jo vist seg formen ikke blir noe bedre utover i kuren.
Men nå må jeg dreie over på det positive igjen🤩 For jeg er jo en positiv kar i utgangspunktet, og er veldig glad for at jeg har klart til en ganske god grad å ta med meg akkurat det på denne «reisen»😇 Positiv og håpefull om at det plutselig en dag finnes en kur som bare fjerner hele kreften🤞 Jeg sier alltid at man aldri vet når denne dagen kommer. Det kan være i morgen, om 2 måneder eller flere år frem i tid….men jeg er sikker på at den kommer🤩😇🤩
Så JA….det er på sin plass å feire….og hvertfall nå når det ser ut som jeg kan gjennomføre den tredje runden med cellegift som forhåpentligvis vil gi meg en ny pause utpå vår/sommer slik at jeg kan nyte denne fullt ut med alle de tingene jeg liker så godt.
Så igjen, etter noen runder med avslapping i løpet av dagen, så ble det en fin kveld der formen var helt fin. Og natten gikk gjennom til en ny dag med forhåpentligvis enda litt bedre form enn dagen før🥰🥰🥰
Ønsker alle en strålende dag❤️❤️❤️
Kommentarer
Legg inn en kommentar