Det ble en spennende Ă„ gĂžy dag, men merker at jeg blir veldig fort sliten. Men det var verdt detđ€©đ€©đ€©
Igjen oppe kl. 06 etter en grei natt med god sĂžvn, og koste meg igjen med en rolig helge-morgen. Brukte god tid, og hadde en fin frokost, men tenkte at med dagens planer var det lurt Ă„ prĂžve Ă„ fĂ„ enda litt mer sĂžvn. SĂ„ en liten time til i godstolen gjorde godt.đ
Gjorde oss klar til avreise mot Stavanger, og jeg var glad for at Linda tok seg av kjÞringen. Det tok ikke mange minuttene fÞr jeg igjen kjente at Þynene ville falle igjen og jeg sovnet. VÄknet uthvilt fÞr vi kom til à lgÄrd, og overtok kjÞringen siden Linda ikke er veldig glad i Ä kjÞre i byen.
SÄ etter et lite handle-Êrend nÄr vi fÞrst var i byen satte vi kursen mot JÄttÄ VGS der Rogalandsmesterskapet for unge bakere skulle foregÄ. Vi mÄtte mÞte i god tid siden jeg hadde lovet Mari Elise Ä ta med noen rekvisitter som hun skulle bruke i presentasjonen. Jeg traff henne ganske fort etter at vi ankom, og hun virket rimelig fornÞyd etter nesten 5,5 timers arbeidsÞkt i bakeriet pÄ skolen. SÄ da var det bare Ä slappe av og vente, og ogsÄ nyte godt av alle smaksprÞvene som mange leverandÞrer stiller med under disse arrangementene. Og etter 30 min. tilgjengelig tid for utÞverne til Ä sette opp en best mulig presentasjon sÄ nÊrmer dommervurderingen seg.
Og til slutt steg spenningen enda ett hakk nĂ„r dommerne kommer ut for Ă„ gi sine resultat. Mari Elise endte pĂ„ en strĂ„lende 2 plass, kun slĂ„tt av hennes kollega Endre fra Sirkus Renaa. SĂ„ da ble resultatet at de byttet rekkefĂžlgen fra fjorĂ„rets konkurranse. Hun var godt fornĂžyd med dette, spesielt siden dommerne kunne fortelle at det var veldig jevnt mellom dem og det skilte bare noen fĂ„ poeng. Hun var ogsĂ„ veldig fornĂžyd med uttalelsen fra hoveddommer, som ogsĂ„ hadde samme funksjon i fjor, og som sa at han hadde gledet seg og hĂ„pte at hun stilte i Ă„r ogsĂ„ og kunne se at hun hadde hatt en positiv utviklingđ€©
Jeg klarte meg godt i forhold til formen, men jeg kjente flere ganger mens vi satt og ventet at trĂžttheten lĂ„ og lurte hele tiden. SĂ„ da alt var ferdig var det bare Ă„ komme seg i bilen og sette kursen hjemover igjen. Hadde en avstikker til HommersĂ„k for Ă„ levere Marcus, og der fikk vi jammen et kort, men koselig mĂžte med Monica og Leif Arne ogsĂ„ fĂžr vi bare mĂ„tte komme oss videre. Jeg hadde jo reist av gĂ„rde uten Ă„ tenke pĂ„ medisinene, og siden klokken nĂ„ allerede nĂŠrmet seg medisintid var det bare Ă„ komme seg videre. Jeg var sjĂ„fĂžr tilbake til Ă lgĂ„rd, men kjente at det var bare Ă„ bytte plass med Linda igjen. Og jeg tro at det tok ca. 3 min. fĂžr jeg sovnet igjen, og vĂ„knet ikke fĂžr Linda sa fra at vi var hjemme og svingte opp i tunetđŽ
FĂžlte meg litt uggen da jeg gikk ut av bilen, men jeg gikk rett inn og tok medisinene, og som vanlig virket disse fint etter en liten time, og kvelden fĂžltes helt normal igjen. SĂ„ alt i alt en veldig fin og koselig dag, men jeg blir veldig trĂžtt disse dagene etter pĂ„fyll med cellegift. Men det er jo absolutt ingen ting Ă„ klage pĂ„ hvis det er dette som skal til for Ă„ tĂžyle sykdommen og holde kreften i «sjakk».
Koste meg spesielt med kveldens episoder med «Hver gang vi mĂžtes» og er imponert over hovedpersonen, Per, eller «Kjartan Lauritzen» som er hans artistnavn, og mĂ„ten han forteller Ă„pent om sin karriere, men ogsĂ„ om utfordringer knyttet til psykisk helse. Ă penhet er det viktigste verktĂžyet etter min meningđ„°❤️đ„°
Natten er over og jeg er klar for en ny helge-dag som jeg bare skal nyte i ro fredđ„°
God sĂžndag til alle❤️❤️❤️
Kommentarer
Legg inn en kommentar