Hvordan avslutter man egentlig en blogg? đ€Kanskje man
bare kjenner at nÄ er det tiden? Eller kanskje det bare faller naturlig pÄ
grunn av andre omstendigheter?
For min del er det nok det siste som gjelder. For dem
som fĂžlger bloggen trofast fikk jo med seg at jeg fikk en alvorlig beskjed der
det nĂŠrmet seg ĂČg passerte det punktet der 7 leger satt i ett team og mente at
det ikke var flere muligheter Ä prÞve ut for Ä drenere lever, men at man da gÄr
over til ren smertelindrende behandling. Det betyr jo i praksis at det ikke vil
bli gjort noen flere forsÞk pÄ drenering fra levra og gallegangene, og at
kreften fĂ„r spre seg som den vil.đ°
Jeg har sagt at jeg vil vÊre hjemme sÄ lenge som det
overhodet er mulig, og helst til siste slutt. Jeg hÄper ikke dette blir for
"brutalt" skrevet, men igjen som jeg sa tidligere...."det kommer
rett fra levra"đ
Jeg har vĂŠrt veldig i tvil om hvordan jeg skal gjĂžre
dette. Jeg tenkte ett alternativ var Ă„ skrive «sĂ„ lenge jeg orket», men fant
til slutt ut at det var lurere Ă„ skrive en litt skikkelig avslutning der jeg
kan prÞve Ä forklare veien videre pÄ en grei mÄte.. Det jeg ikke hadde sett for
meg var at jeg skulle bli sÄ utrolig trÞtt hele tiden. Jeg har faktisk holdt pÄ
i en uke nÄ der jeg prÞver etter beste evne Ä fÄ skrevet denne avslutninger,
men ender opp med at jeg sitter/ligger og sover ved/over tastaturet.đŽ
SĂ„ hvordan er da situasjonen? Det begynte jo med
nedslÄende beskjed pÄ sykehuset der det var oppdaget en tilkommet svulst i
levra pÄ siste CT. Og med teamet pÄ 7 leger som da konstaterer at de har prÞvd
de metodene de kjenner til for Ă„ prĂžve Ă„ drenere gallevĂŠske fra levra uten Ă„
lykkes. Og da ble valget at behandling avsluttes, og at man kun tenker
smertelindring……for jeg skal ikke ha det vondt.đ
Etter at jeg da hadde kommet hjem er det bare
tilrettelegging som har stĂ„tt som Ăžverste prioritering….utenom medisinering da.
Jeg har fĂ„tt «sykehusseng» som kan justeres elektronisk i alle retninger. Jeg
har fÄtt smertepumpe som gjÞr at den faste medisinen blir fordelt helt perfekt
ut over hele dÞgnet, og jeg fÄr hurtigvirkende medisin for
gjennombrudds-smerter. Den hurtigvirkende medisinen settes subkuntant, altsÄ
rett under huden, men allikevel kommer den rett i blodet. Og det siste nÄ er at
jeg bare sier fra til Linda, sÄ sprÞyter hun inn riktig dose med riktig
medisin.
Men veldig mange symptomer tilsier dessverre at levra
ikke klarer Ä ufÞre sine oppgaver pÄ en tilfredsstillende mÄte. Og det betyr
normalt sett videre at den vil ende opp med Ă„ ikke fungere i det hele tatt.
SĂ„ etter en total vurdering syns jeg da det er riktig
Ä avslutte bloggen mens jeg enda kan. Og avslutningen vil jo for det meste bestÄ
av «takk for».
Jeg begynner derfor med de siste og det er
hjemmesykepleien. For en service sier bare jeg. Har aldri opplevd en gruppe med
personer som er sÄ gjennomgÄende samkjÞrte, og i tillegg tilbyr samme hva som
blir forspurt. Helt fantastiske folk.
Videre er det jo alle som jeg har truffet pÄ en eller
annen mÄte gjennom sykdomsforlÞpet. Det kan vÊre via ABK Poliklinikken,
Sengepost 1K eller pĂ„ «RĂžykeplassen» utenfor sykehuset der det mest sosiale
foregĂ„r.đ€
SÄ mÄ man jo selvfÞlgelig takke alle som har fulgt meg
pÄ denne reisen gjennom bloggen. Det har hjulpet meg utrolig mye, spesielt
siden jeg tok valget om Ä vÊre total Äpen om hele situasjonen hele tiden. Og
nÄr man da stadig fÄr utrolig mange tilbakemeldinger om at det hjelper dem
ogsÄ, i sin egen situasjon, sÄ gir det meg sÄ utrolig mye. Tenk at det jeg
skriver, fordi det gir meg sÄ mye, er til hjelp for sÄ mange andre. Jeg blir helt
rĂžrt av mindre.đ„č
Og sist, men ikke minst sÄ mÄ jeg takke min nÊrmeste
familie som har vĂŠrt helt fantastiske i denne perioden. Og med nĂŠrmeste familie
mener jeg samboer (og den beste og fineste personen i verden❤️), barn, «svigerbarn», foreldre, sĂžsken med familie,
svigerfamilie og vÄr nÊrmeste venne-familie. Dere har hjulpet meg gjennom
veldig mye, men som jeg senest i dag ogsÄ fikk hÞre var at mitt valg om Ä vÊre
helt Äpen bÄde om sykdommen og om hele prosessen har gjort ting mye lettere for
dem ogsÄ.
Jeg kunne delt opp, prioritert og satt alle i
forskjellige «bĂ„ser», men velger heller Ă„ gjĂžre det pĂ„ denne mĂ„ten. Jeg er
veldig glad i alle sammen, og derfor blir det alt for vanskelig Ă„ begynne Ă„
sortere hvem som skal vĂŠre med hvem i de «forskjellige» gruppene. Jeg velger
ogsÄ derfor Ä begrense den videre kontakt til den nÊrmeste familien, og da
mener jeg det skrittet der vi «tar farvel» (eller sier "pĂ„ gjensyn")
For det er faktisk der vi er «i dag». Jeg har mange
symptomer pÄ at levra nÊrmer seg slutten av sin arbeidsperiode. Men det vil for
all del ikke si at jeg har gitt opp hÄpet og troen. Jeg lar alle muligheter fortsatt
stĂ„ Ă„pne, og det er fĂžrst nĂ„r man «legger pĂ„ lokket» at det er over. Men som
sagt er det dukket opp mange symptomer, og deriblant er forstĂžrrelse av levra
kanskje en av de viktigste.
SĂ„ jeg vil gjĂžre dette «fort og gale»; DETTE ER EN
OFFISIELL AVSLUTNING AV BLOGGEN, og igjen, TAKK TIL ALLE SOM PĂ
SIN MĂ
TE HAR
BIDRATT.
TAKK, OG FARVEL (og PĂ GJENSYN)

❤️du er bare sĂ„ utrolig bra en person, uendelig trist at det ender dĂžik, men Ăžnsker deg og dine alt godt❤️mvh Torill Vislabd
SvarSlett❤️
SlettHei Ivar. Trist og lese at du ikke har det sĂ„ bra nĂ„. Tenker pĂ„ deg og din familie❤️ En slik situasjon kan ingen sette seg inn i uten og ha vĂŠrt der sjĂžl. Kjenner ingen som er sĂ„ positive og Ă„pne som deg. Du er et fantastisk menneske som mange har mye og lĂŠre av! Vi har hatt mange gode samtaler, og dine ord og tanker har alltid vĂŠrt gjennomtenkte og lĂŠrerike. Beste Ăžnsker for deg og din flotte familie fra Kurt❤️ vi snakkes ei gang đ❤️
SvarSlettTakk i like mĂ„te, Kurtđ„° Jeg har mange ganger tenkt at "i dag blir det soving" hele turen inn til SUS, men plutselig er vi pĂ„ Skurve/Ă lgĂ„rd fĂžr jeg kjenner at Ăžyelokkene detter igjen. Og det mĂ„ vel vĂŠre tegn pĂ„ "god kjemi".
SlettSÄ jeg sier bare "Takk for turen", og "pÄ gjensyn"
Trist Ivarđ„°Ditt pĂ„gangsmot setter viser den fantastiske person du er. HĂ„per du slipper Ă„ lide ,..Flott familie. Farvel Ivarđ„°Hilsen Mary Netland.
SvarSlettMe sit og leser bloggen din og det er med tungt hjerte me leser din fine og vonde Êrlige beskjed til oss alle.Det er me som skal takke deg for din fantastiske optimisme over livet sjÞlv om kreften eter dine siste krefter.TAKK for gode samtaler og mÄltider me har delt i lag pÄ 1K.Me er I same situasjon,fyrst min kjÊre Gunnar og no meg sjÞlv.Du har betydd svÊrt mykje for meg og min familie den tida og stundene me delte ilag pÄ sykehuset.Me mÞttes i ei tid der alle hadde det svÊrt tungt,men Ä dele det i samtaler med deg har vore fint og godt. Takk og pÄ gjensyn. Sidsel og Nina m/familie
SvarSlettJeg fĂžler meg heldig som blei kjent med deg Ivar. Med hilsen Kenneth Bakkehaug
SvarSlettPĂ„ Ă„terseende, Ivarđ
SvarSlettKram frÄn Anna-Karin Hermansen
Takk for den flotte bloggen dinđDet er mye Ă„ lĂŠre av denđVi beundrer ditt mot og «stĂ„ pĂ„» innstilling❤️PĂ„ gjensynđ Mvh Torill Ovedal og Oddvard Galdal
SvarSlettJag kĂ€nner dig inte men vill tacka för det du delat med dig av inom Kreftkompasset. Jag önskar att smĂ€rtlindringen fungerar vĂ€l och sĂ„ mjuka dagar som möjligt för dig och din familj. đ»
SvarSlettFrÄn à sa, Sverige
SlettIvar. Jeg har satt umÄtelig pris pÄ Ä fÄ mÞte deg. Det gjÞr vondt Ä
SvarSlettVite at det gÄr mot slutten. Likevel Þnsker jeg deg og dine alt godt, og sÄ mye fred og NÊrhet som mulig. Klem fra Kaare